Godt hjemme

Ja. Hvis noen fremdeles kikker innom her, kan jeg opplyse om at jeg er hjemme igjen etter et spennende og utfordrende semester i en av verdens største byer. Selv om jeg ble veldig glad i Mexico, mexicanere og mexicansk kultur til slutt, har det nesten utelukkende vært fint å komme hjem igjen. Glad i Mexico - ELSKER Bergen :)

Ellers kan jeg bare eksplisitt bekrefte de etter all sannsynlighet rådende antagelsene om at denne bloggen igjen er stengt. Den er i hvert fall stengt inntil neste gang det skulle skje noe spennende i livet mitt - og det kan jo bli en stund til. Etter fantastiske og bekymringsløse 24 år som netto mottaker av velferdsstatens goder, skal jeg nemlig til sommeren begynne å skape verdier selv - og etter alt å dømme, kommer dette til å skje på en kjedelig, rutinemessig måte som innebærer lange dager og lite fritid. Finanskrisen styrker jo ikke akkurat min forhandlingsmakt som nyutdannet jobbsøkende økonom...

Kremt

Jeg burde vel strengt tatt lese naa, ettersom morgendagens eksamen naermer seg med stormskritt - men det er saa KJEDELIG!!! Dessuten gaar jeg for tiden rundt i en liten lykkerus og kjenner paa foelelsen av aa vaere noe som ikke kan vaere saa altfor langt borte fra geni. Det har seg nemlig slik at jeg i gaar fikk igjen min foerste eksamen i Makrooekonomi og Utvikling, og jeg sto!! Bare eksamenen i morgen (i samme fag) kan bringe meg ned paa jorden igjen, tror jeg...

Ellers maa det opplyses om at jeg har ei venninne her borte som kjoeper klaer til hunden sin. Hm, hun klistrer til tider ogsaa falske oyenvipper paa den. For et land.

Snegler

Paa dyr-i-hjemmet-fronten har man naa gaatt fra asken til ilden. Musen og rotta har forblitt uobservert i en god stund naa, men fravaeret av disse har gitt rom for alskens andre smaakryp. Da jeg kom hjem fra skolen i gaar kveld var det for eksempel en diger makk/miniorm paa badet mitt. Jeg groesser fremdeles ved tanken paa hvordan det var aa dele den i to med et hardt fingertrykk, slik at naert sagt hele dopapirmengden jeg hadde mellom meg og krypet, ble vaatt av makkeslim. Og enda verre er det aa tenke paa at jeg like etterpaa nesten traakket rett i en sort kjempesnegle som hadde situert seg like foran oppvaskkummen min. Den enda stoerre dopapirmengden som maatte lide under det noedvendige onde aa fjerne denne, gjoer at det gaar kaldt nedover ryggen min i dag ogsaa. Huff, det er nesten som jeg ikke toer aa ha vinduet aapent til rommet mitt lenger. -Og jeg skal ALDRI mer klage over smaaedderkopper og andre trivialiteter.

Cuba

Jeg har altsaa vaert i Cuba en langhelg, og etter at vaar cubanske taxisjaafoer ble kraftig slaatt til paa vei til flyplassen lever jeg naa i den villfarelse at jeg bor i en veldig trygg by. Cuba var foro/vrig litt skuffende, ikke bare pga manglende sikkerhet. Naa var utelivet helt fantastisk, og strendene var ogsaa flotte, men bygninger var falleferdige, mennesker bare hyggelige hvis de kunne faa penger for det og maten var helt forferdelig. Det var deilig aa komme tilbake til Mexico igjen :)

Vel, det vil si, skolearbeid begynner aa hope seg opp, og hele dagen i dag har gaatt med til aa plotte data inn i Excel. Svaert lite givende, men jeg har stor tro paa at det vil vaere verdt det naar jeg bare faar brukt dataene.

Jerry

Tja, da kan jeg vel bare opplyse om at mitt LIVS største mareritt er blitt en realitet. Ikke bare én, men en hel liten FAMILIE av rotter har flyttet inn i huset. Rett som det er, kan jeg høre skraping og skviking fra innsiden av skap, eller se lodne klumper pile over kjøkkengulvet. Jeg har heldigvis foreløpig blitt skånet for å møte familiens høvding som visstnok skal være rundt 40 cm, og som har glimtet til med sin tilstedeværelse opp til flere ganger.

Ellers er boforholdene greie :) Under har jeg lagt ved et bilde av noen av samboerne mine - vi er 13 stk til sammen, men 3 av dem (som jeg ennå ikke kan navnene på) oppholder seg aldri i fellesarealene, så jeg føler vel mer at vi er 10 stk som bor her. Tja, kanskje 11, hvis man teller med Rafael som rett nok ikke har adresse her, men som oppfatter stua vår som the place to go hvis man vil drikke - og det gjør han relativt ofte. Jeg på min side er heller lite takknemlig for disse småfestene som har adresse vegg i vegg med rommet mitt. Det har seg nemlig slik at jeg tre dager i uka begynner skoledagen min FØR kl åtte (to dager kl 7:30, og en dag kl 7:00)! I går natt sovnet jeg først kl halv tre, og da jeg skyndte meg ut om morgenen for å rekke skolebussen, snublet jeg over en pyramide av ølbokser som man selvsagt hadde stilt opp rett utenfor døra inn til rommet mitt.. Men til tross for noen alkoholikertendenser, er jeg glad i den lille gjengen med ytterst forskjellige personer fra land som Tyskland, Bulgaria, Italia, Argentina og Norge :)

Jeg har også begynt å bli kjent med folk fra klassen. Man får nemlig litt klassefølelsen her nede, siden det stort sett er de samme personene som går igjen i alle fagene mine. Folk er veldig mye mer inkluderende overfor utvekslingsstudenter enn i Norge, og inviterer oss med på litt av hvert :) Det er også en ekstremt interessant sammensatt gjeng. Enkelte går med dress på skolen, én har tannregulering (og har pådratt seg kallenavnet "streng" blant oss nordmenn), én har skrevet bacheloroppgaven sin om narkotrafikken i Mexico (og har i den forbindelse fått kjennskap til en rekke navn, intervjuet involverte politimenn og hva som verre er), og én er skikkelig venstre-raddis. I dag viste han bilder fra ulike demonstrasjoner han har deltatt på i byen sin. For eksempel fra når de lagde menneskelenker og stengte av trafikken for å redde 100 trær.

Oi, forresten, teller man med Jerry og rotta, er vi 13...

Reisebrev

Da var det vel på tide å gi en liten oppdatering igjen på hva som skjer her nede - spesielt siden forrige innlegg var noe negativt i forhold til trivsel ... det går bedre nå, altså! Rett nok har jeg mine downs innimellom, men til tider tar det gode humøret fullstendig overhånd - og da har jeg vanskelig for å forestille meg at noen kan være lykkeligere enn jeg!

Jeg har siden sist vært en langhelg i strandbyen Acapulco (hvor jeg selvsagt ble solbrent til tross for bruk av solfaktor 30, og hvor en taxi prøvde å charge oss dobbelt selv etter at han hadde duret gjennom en sølepytt på en slik måte at den seilet gjennom vinduet hans og rett i fanget mitt, håret mitt, og ansiktet mitt (for man gidder jo selvsagt ikke å LUKKE vindu når man kjører i Afrika-regn!)). Jeg har også smakt på utelivet i nabolaget og vært på landskamp på en fascinerende stor stadion. Tror den tar 107.000 tilskuere, og stemningen var følgelig fantastisk god etter at Mexico hhv. utlignet og gikk opp i ledelsen. Selv for meg som ikke liker fotball, var Mexico-Honduras-kampen en opplevelse!

For de av dere som er interessert i hvordan skolen er, kan jeg avslutningsvis opplyse om at nivået her er svært høyt og at det kreves svært mye av oss! "Makroøkonomi og Utvikling" for eksempel er et artikkelbasert kurs, der det forventes at alle har lest artiklene i forkant av forelesning, og der elevene selv står for undervisningen. I løpet av semesteret kommer jeg derfor til å holde TO forelesninger! Foreløpig har vi bare hatt én elevstyrt time (den første artikkelen (165 sider) presenterte læreren selv), og foredragsholderen hadde så vidt presentert problemstillingen i artikkelen før læreren avbrøt for å høre hvordan de tenkte denne skilte seg fra/hadde fellestrekk med artikkelen fra forrige forelesning. Læreren hadde også oppfølgingsspørsmål til alle mulige ligninger som ble presentert, og de andre studentene holdt heller ikke sine spørsmål og kommentarer tilbake. Hm.. Jeg gleder meg ikke akkurat til min tur kommer... (Forøvrig krever de en semesteroppgave, beståtte to deleksamener før hovedeksamen - og deltakelse i timen teller 10% av karakteren!) Jeg har utsatt to av fagene mine til trimesterordningen, men selv de tre fagene jeg tar nå (18 ECTS til sammen) føles som full studiebelastning, og jeg er litt usikker på hvordan det vil bli når de to fagene blir lagt til fagporteføljen min...

Ny by, skolestart og spansk

Etter å ha tilbragt 4 uker rundt folk som for det meste minst var enten 10 år eldre enn meg eller 10 år yngre, følte jeg en ubeskrivelig glede da jeg møtte mine to norske medstudenter igjen lørdag morgen. Gleden ble imidlertid fort erstattet med frykt for det uunngåelige og nært forestående. Jeg var nemlig smertelig klar over at det at jeg befant meg i Mexico City betydde økonomiundervisning på spansk.

Dagen i dag begynte med at vi avla internasjonalt kontor en visitt, for å avklare hvorvidt det er mulig å gjøre endringer på fagene vi har valgt kun utfra info om navn, og på et tidspunkt der vi ennå ikke hadde fått info om alle fagene som er mulig å ta. Avklaringen lar vente på seg, men etter å ha besøkt tre av mine valgte kurs i dag, håper jeg virkelig på positivt svar... To av kursene var overmåte uinteressante! Språklig sett gikk det imidlertid bedre enn forventet. Det vil si - jeg bodde riktignok i ordboken, men jeg klarte i alle fall å få med meg essensen av den ene timen jeg var i :) Det hjelper veldig på at det går i spansk i huset jeg bor i, tror jeg.

Angående huset jeg bor i, har jeg vært veldig heldig - både med rommet mitt (hvor jeg har eget bad, kjøleskap ++), at det er rent og pent på fellesarealene, og at folkene jeg bor med er fantastiske på alle måter. Av en eller annen grunn finner jeg meg likevel ikke helt til rette, om jeg skal være helt ærlig... Jeg tenker litt innerst inne at når jeg kommer tilbake til Bergen har jeg bare lyst til å hamre fast teltpluggene, og aldri flytte igjen! Jeg savner familie, venner, menighet, naturen ... i dette øyeblikk klarer jeg ikke å komme på NOE jeg ikke liker ved den byen. Til og med regnet har sin sjarm! Hm.. Det er nok bare en fase... Tenker jeg om litt kommer til å være overveldende positivt innstilt til Mexico City, bare jeg får vendt meg til at jeg bor her. Om en liten stund, bare.