-Og når man trodde at man hadde lært...

...taster man selvsagt feil pin-kode på mobilen enda tre ganger. Folkens, jeg er mobilløs sannsynligvis frem til torsdag. Så sånn er det...

Om å taste feil tre ganger

For noen uker siden klarte jeg å taste feil pin-kode inn til nettbanken min tre ganger, og var dermed uten nettbankstilgang i lange tider. Det har seg nemlig slik at banken må sende den nye pin-koden rekommandert til min folkeregistrerte adresse, og jeg måtte altså få somlet meg helt bort til lagunen for å hente den. Det gjorde jeg rett før jeg dro til Tyskland.

Vel hjemme igjen, skulle jeg atter en gang betale en regning. Men husket jeg den nye pin-koden? Selvfølgelig ikke... Igjen måtte jeg altså ringe banken min og få dem til å sende ny pin-kode.

På lørdag som var nå, tok jeg meg derfor nok en gang tid til å gå innom lagunens postkontor. På vei bort til busstoppet, klarte jeg å slå av mobilen min. Da jeg skulle slå den på igjen, fikk jeg fullstendig jernteppe, slik at mobilen min til slutt måtte be meg om å taste inn PUK-kode 1. Den hadde jeg jo selvsagt ikke, så så snart jeg fikk fatt i en telefon, nærmere bestemt kl 16:04, ringte jeg Chess for å få den. På andre enden gjorde en maskin meg oppmerksom om at kundeservicetelefonen blir betjent mellom 09:00 og 16:00. Jippi.

I mellomtiden har jeg fått tak i Chess, som på sin side har sendt nye koder til meg i posten. For tiden har jeg imidlertid ingen fungerende mobiltelefon. *Synger "I'm going crazy!"*

PS. Ingen kjipe drømmer siden sist, så i bunn og grunn er jeg lykkelig!

Drømme

Sover
Originally uploaded by Sunniva.

La merke til at det er nesten en uke siden forrige post, så jeg tenkte at det var på tide å skrive igjen. Drømmer helt syke drømmer for tida. Jeg kan våkne og bare føle meg utrolig kvalm. Natt til i går drømte jeg for eksempel at jeg hadde smuglet dop, og prøvde å skjule det for en etterforsker. Det verste er at drømmene er så virkelige at jeg når jeg våkner lurer på om det er sånn at jeg pleier å skjule sannheten når jeg har gjort noe galt. Eller at drømmene på en annen måte avslører ting om meg selv. Håper ikke det...

Mitt yndlingsdikt

Tenkte jeg bare skulle legge ut favorittdiktet mitt her. Herman Wildenvey har skrevet det, det heter "I Tanker" og er nokså tankevekkende. Well, here it comes:

I haven vandrer en prestemann
Han tenker alvorlig på Gud
Da lister seg lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud

Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn...
"Hysj," sier presten "se presten ber,
og du forstyrrer hans bønn"

"Jeg var på vei til min elskede, jeg,"
si'r piken med senkede blikke.
"Jeg tenkte på ham, og jeg så deg ikke...
Men da var det underlig rart av deg,
som tenkte på Gud - at du så meg..."

Opprettingspost

For ikke å tilskrive NGT for mye skyld i saken vår, tror jeg at jeg må presisere at skylden for problemer vi har hatt etter montørbesøk nok ligger på vår kappe. Det er nå bare den trådløse oppkoblingen vi har problemer med og jeg har nå skrevet en mail til NGT, som ved svar sikkert fikser det også...

Har dessuten fått kritikk for den lille overdrevelsen min av det nye fjernsynets størrelse, så jeg tenkte jeg skulle rette opp det inntrykket også. Tipper det er 28 tommer. Og den er ikke flat bakpå, men skjermen er altså flat.

Ellers har jeg for tida hjemmeeksamen i tysk. Oppgaven var sånn ca "skriv det du vil om Tyskland", og jeg fant ut at jeg ville konsentrere meg om føderalismen. Problemet er at jeg fant ut at flere i klassen - og vi er ikke så mange - har tenkt på samme tema. I utgangspunktet vegrer jeg meg for å få sammenlignet oppgaven min med de andres (de er så sinnsvakt smarte), men jeg har funnet ut at jeg ikke orker å komme opp med et annet tema. Har lest gjennom litt bakgrunnsmateriale i dag, og blir dels overrasket av det jeg leser. Du vet, etter krigen ble Tyskland delt inn i fylker, og mange av disse var ganske tilfeldig delt inn. Likevel møtte politikere stor motstand fra innbyggerne allerede i 1951, da de ville slå sammen noen fylker. Det er utrolig hvor kort tid det kan gå fra noen tilfeldig opptegnede grenser blir til verneverdig hjemsted, hvor fort en tilhørighetsfølelse kan oppstå. Hm...

Uhell i hell...

I går kom NGT-fyren (eller -personen, for ikke å skape noen misforståelser) hjem til oss for å gi oss internett! Det var med andre ord en gledens dag for oss som har lidd under dets fravær i såpass lang tid. Trist var det bare da vi etter å ha aktivert routeren ikke klarte å koble oss opp på internett likevel.

Jaja, man kan ikke få i både pose og sekk...