I dag fikk vi besøk av Silje, Nick og lille Eden og et vennepar av dem. Det er alltid like kjekt å se Eden igjen, hun er den søteste jenta i hele verden! Mamma og pappa fikk julepresangen fra Eden allerede i dag. Hun hadde laget et kort (med litt hjelp fra mamma-Silje), der hun meddelte at hun skulle bli storesøster! Lykken smiler til meg. Bare synd de bor i England..
mandag, desember 20, 2004
fredag, desember 17, 2004
Dedicated to Jostein..
I går hadde jeg min siste eksamen på skolen (Jej, juleferie!). Etter å ha laget meg niste, sjekket at jeg hadde med meg matteboka, matriseheftet, studentkortet og penger til bussen, samt kremen min (som jeg er avhengig av), gikk jeg til busstoppet. Jeg hadde god tid.
Vel inne på bussen tar jeg en titt inn i veska mi og oppdager til min store fortvilelse at kalkulatoren min ikke befinner seg der. WA, tenkte jeg i mitt stille sinn, Ingen kalkulator på matteeksamen! (Tror forresten jeg sa det høyt også, for det var noen som snudde seg, og jeg tror lite på telepati..) Etter noen få minutter med litt halvstress, kom jeg på at jeg kunne ringe til min gode venn, Jostein, som har bil og som jeg studerer med. Behjelpelig som han var lovte han at han skulle gå innom meg på vei til skolen. Så ringte jeg hjem til Line (som nå har lesedager til den store bibelskoleeksamenen) og fikk henne til å finne kalkisen min. Den var imidlertid ikke hvor jeg trodde den skulle være og Line leitet både på rommet mitt og på kjøkkenet uten å finne den. Jeg sendte noen bønner opp til "Kjære Gud i himmelen". Antar at flere på bussen bad noen stille bønner (de hadde sikkert fått med seg hva som skjedde, jeg snakker jo ikke så lavt..), for plutselig, akkurat mens Jostein sto på døra, fant hun kalkulatoren i en svart veske, sprang ned til Jostein med den som overrakte den til meg, rett før eksamenen begynte. Jeg var i SÅ godt humør at ingenting kunne ødelegge denne dagen, og når eksamenen også gikk greit, var det toppen av lykke!
Vel inne på bussen tar jeg en titt inn i veska mi og oppdager til min store fortvilelse at kalkulatoren min ikke befinner seg der. WA, tenkte jeg i mitt stille sinn, Ingen kalkulator på matteeksamen! (Tror forresten jeg sa det høyt også, for det var noen som snudde seg, og jeg tror lite på telepati..) Etter noen få minutter med litt halvstress, kom jeg på at jeg kunne ringe til min gode venn, Jostein, som har bil og som jeg studerer med. Behjelpelig som han var lovte han at han skulle gå innom meg på vei til skolen. Så ringte jeg hjem til Line (som nå har lesedager til den store bibelskoleeksamenen) og fikk henne til å finne kalkisen min. Den var imidlertid ikke hvor jeg trodde den skulle være og Line leitet både på rommet mitt og på kjøkkenet uten å finne den. Jeg sendte noen bønner opp til "Kjære Gud i himmelen". Antar at flere på bussen bad noen stille bønner (de hadde sikkert fått med seg hva som skjedde, jeg snakker jo ikke så lavt..), for plutselig, akkurat mens Jostein sto på døra, fant hun kalkulatoren i en svart veske, sprang ned til Jostein med den som overrakte den til meg, rett før eksamenen begynte. Jeg var i SÅ godt humør at ingenting kunne ødelegge denne dagen, og når eksamenen også gikk greit, var det toppen av lykke!
Jeg blogger også..
Min gode venninne, Kari, klagde i går sin nød over at jeg ikke har blog. Så jeg tenkte at det bare var å bøye seg i støvet og få fingen ut. -Og TATA- nå presenterer jeg altså Sunniva Erlandsens blog. Her akter jeg å skrive når det skjer noe interessant i livet mitt, når jeg har noen interessante tanker, eller bare hvis jeg kommer på noe jeg kan skryte av...
Abonner på:
Innlegg (Atom)