Bloggaapning!

I forbindelse med at jeg naa altsaa har dratt et halvt aar til (...) om ikke helt paa andre siden av jordkloden, saa i hvert fall langt bort, tenkte jeg jeg nok en gang skulle aapne denne bloggen som har drevet og rustet en noksaa god stund. Skulle ha begynt for en stund siden, tenker jeg. Alt som har skjedd siden min ankomst for en uke siden, lar seg nemlig neppe gjengi i et blogginnlegg (dvs. saa lenge et maal om vaakne lesere bestaar..) Jeg faar likevel proeve aa gi en oppsummering.

Etter aa ha gaatt noen dager rundt i halvveis illeluktende klaer som foelge av forsinket bagasje og samtidige komplikasjoner knyttet til immigrasjonsregistrering som i sin tur umuliggjorde ethvert shoppingforsoek grunnet tidsmangel, kom jeg meg omsider til Oaxaca hvor jeg skal unnagjoere min foerste maaned av Mexico-eventyret mitt.

Spraakskolen begynte mandag ved at jeg ved en feiltakelse ble plassert i en klasse for viderekomne studenter. Feiltakelsen foerte likevel til at jeg ble kjent med en kristen laerer som var veldig glad for aa introdusere meg for menigheten sin. For foerste gang siden min ankomst kunne jeg legge meg i tro paa at jeg ikke hadde gjort et dumt valg ved aa komme hit. Jeg foelte hendelsen var en slags "Hallo, jeg har ikke glemt deg, jeg, vel!" fra Gud. Gleder meg til foerste cellegruppe naa paa fredag!

Ellers er jeg veldig glad for at jeg bor der jeg bor. Vertsmoren min, Evelia, snakker ikke engelsk, noe som er bra for spraaket mitt, og er foroevrig veldig toeff. I dag hadde vi for eksempel tequila til middagen - stemningen var god :) Hun er ogsaa paa jakt etter en rik mann som godt kan vaere stygg, saa lenge han altsaa er rik... Jeg kommer dessuten godt overens med den andre studenten som bor i huset hennes, saa det er jo kjekt ettersom jeg ikke kan skryte paa meg at jeg har faatt noen gode venner paa skolen.

Ok, slutter der og lover at fremtidige innlegg blir kortere...

Bloggen kan ikke legges ned...

...det vil si den kan legges ned rent teknisk - men ikke rent lurt (eller noe...) Søskenbarnet mitt, Stine, la nemlig ned sin blogg, og plutselig var adressen hennes vert for en pornoside. Det har jeg ikke tenkt at skal skje med sunnivaerlandsen.blogspot.com. Når altså først alle de gamle innleggene mine kommer til å ligge ute på nettet, kan jeg i alle fall navigere eventuelle nye lesere til de bedre innleggene. Her altså en oppsummering:

Verdt å lese fra 2005:
- 5. februar
- 23. februar
- 3. juni
- 19. juli
- 24. august
- 18. november
- 19. desember *)

Verdt å lese fra 2006:
- 6. januar
- 20. januar *)
- 30. januar
- 27. april
- 3. mai
- 26. september
- 15. oktober
- 26. oktober
- 31. oktober
- 12. november
- 26.-27. november (disse postene må leses i sammenheng)

Verdt å lese fra 2007:
- 5. januar
- 20. februar
- 28. februar
- 7. mars
- 19. mars
- 24. mars
- 8. mai
- 20. mai *)
- 25. juni

*) årets etter min mening beste innlegg.

Finito

Dette, mitt 151. blogginnlegg, tjener kun det formål å opplyse mine lesere om at min bloggefase nå er avsluttet. Det var kjekt så lenge det varte - 2 og 1/2 år :)

Fjelltur

Fredag kveld bestemte jeg, Ingvild og Kari oss for å dra til Mjølfjell på helgetur, og i 12-tiden hev jeg inn min 70-literssekk i bilen. Den måtte i baksetet, siden bagasjerommet var fullt av de to andres sekker. Seriøst? Full bil når tre passasjerer er på vei til en éndagstur i fjellet? Ironisk nok virket fjellturen likevel som en påminner om alt jeg egentlig bør gå til anskaffelse av: ny regnjakke, fjellsko ++. I og med regn og våte marker så nemlig føttene mine ut som store lyserosa (tilnærmet hvite) skrukketroll med negler på da jeg kom tilbake til hytta om kvelden. Men verken våte føtter eller sauebæsjeklatter (hva skjedde med de søte små kulebæsjene?) kan ødelegge de fantastiske naturopplevelsene landet vårt har å by på. Jeg merker jeg blir mer og mer stolt av landet mitt jo eldre jeg blir.

Å, i dag fant jeg forresten ut (via Elle) at jeg kommer til å møte min fremtidige flerspråklige ektemann i Jotunheimen. Noen som har en hytte der eller noe? ...

Something good

Jeg elsker denne sangen! -og så hjelper det litt på at Elias, min fantastiske nevø, dukker opp på 2:09 :)

Oi...

...så lang tid har det vel aldri gått mellom to innlegg. En kjapp oppdatering på tingenes tilstand:
- Viktigst: jeg har sommerferie!
- Det har vært grusomt varmt de siste dagene og når jeg sier grusomt, så er det i ordets rette betydning. Jeg jobber nemlig foran dataen oppe på hemsen, hvor vi har et vindu uten gardiner! I dag er heldigvis temperaturene endelig tilbake til normalt, men jobbingen går ikke så veldig fremover likevel, i og med problemer med dataprogrammet jeg jobber fra. Sukk...
- Rita har hatt utdrikningslag og giftet seg med Ulf. Jej!
- I forbindelse med at jeg i går var veldig tørst og var ved Gamlehaugen, avla jeg Lidl-butikken et besøk for første gang. Det var akkurat som om jeg var i Tyskland igjen: stygge butikkers fedreland - noen snakket til og med tysk der inne! Sprudlevannet jeg endte opp med å kjøpe var superbillig, men enda ikke verdt pengene. Med andre ord ble Lidl-fordommene mine bekreftet og jeg kan ikke forstå noe annet enn at den butikken kun kan klare å tiltrekke seg helt desperate kunder, som meg selv i går, og spår (les: håper på) med dette butikkens nedleggelse innen få år.

Eksamen i anvendt metode

Forrige tirsdag hadde jeg en tretimers skoleeksamen i anvendt metode. Vel en time etter jeg hadde fått eksamenspapirene utlevert, kjente jeg at noe svært ubeleilig var i ferd med å skje: det rant blod nedover luftveien i nesa. Heldigvis var jeg godt forberedt og hadde tatt med meg noe toalettpapir i lomma. Så raskt og diskré jeg bare klarte, begynte jeg derfor å rulle toalettpapir i neseborstørrelse og stappe dem inn i nesen, jeg kløp fingrene sammen om den og bøyde hodet bakover. Det er kanskje grenser for hvor ubemerket en slik handling kan gå hen, og etter at eksamensvaktene hadde diskutert litt seg i mellom, kom den ene dama bort til meg og lurte på om hun kunne hjelpe meg på noen måte. Jeg avviste henne høflig idet jeg sa jeg hadde det hele under kontroll. Eksamensvakten så imidlertid ikke ut til å stole helt på meg og fortsatte med å spørre - og får jeg tilføye, ikke særlig lavt - om jeg var sikker på at jeg ikke ville at hun skulle hente en tampong til meg, eller noe. Jeg gjentok at jeg hadde det hele under kontroll. En tampong, forresten? Det hadde kanskje vært en morsom erfaring å ta med seg videre... Etter enda to bekymrede besøk fra eksamensvakten, som forøvrig likevel hentet et helt lager med neseblodnødrekvisita til meg, sluttet det heldigvis å blø, og eksamen kunne fullføres uten flere avbrytelser :)