Deilig de Luca

(med ordspillferdighetene mine kunne jeg blitt journalist i VG..)

Det finnes vel neppe noe bedre enn å få noe helt gratis. I går fikk jeg gratis kulepenn av Deloitte fulgt av tapas sponset av Hydro etter en bedriftspresentasjon. Dagen i dag begynte forsiktig med trykkblyant fra SEP (hva nå enn det er for bedrift), men tok helt av, da jeg dro innom torgalmenningen på vei hjem! Deli de Luca har åpnet butikk i dag og drev derfor aggressiv markedsføring, hvor ansatte i kjeden formelig kastet seg over forbipasserende for å gi dem ting de slapp å betale for. Fangsten min ble også god: paraply, kaffe, tyggis, tre king size sjokolader, bonbon-eske og sånn gummidrasnop som er surt inni. Snakk om å vinne seg good-willen min, for å si det sånn! Okey, jeg lar meg kjøpe...

Bedre lys

Det er klart at når man er 22 år, singel og får kallenavnet "Bridget Jones" tildelt av nær familie, har man ikke lyktes i å selge seg selv. Eva og jeg diskuterte blogger her om dagen, og jeg fant ut at blogginnleggene mine kaster lys over problemet: opptil 90% av blogginnleggene mine stiller meg i et heller uheldig lys, gjennom overfokusering på vimsing, dårlig retningssans og ellers mislykkede foretak. Kanskje er det på tide å skifte strategi? Fra nå av skal jeg derfor være usannsynlig positiv og rapportere gode ting fra livet. Der jeg tidligere ville ha skrevet om dagen at vi møtte veggen i en strategioppgave, for senere å spise en middag som smakte herk, vil jeg nå foretrekke beskrivelsen 'koselig og oppklarende samtale med strategilærer fulgt av svært sunn middag'.

Godt - Ondt (1-1)

Yes! Jeg sto på alle eksamenene i Tyskland! Riktignok "A"set jeg ikke prøvene, men jeg sto, og studielånet blir dermed omgjort til stipend. Herlige nyheter i en ellers ganske kjedelig tilværelse: jeg er syk for tida :( Er hjemme fra skolen nå for tredje dag på rad, og føler resten av kullet drar fra meg i læringsprosessen. Hadde besøk også fra Tyskland (eller egentlig USA) fra tirsdag til torsdag, men var sengeliggende hele tiden, og consequently verdens dårligste vert... I går måtte jeg også bli hjemme fra Ingrids kakebursdag - og det er generelt synd på meg. I hvert fall hadde det vært synd på meg, dersom jeg på toppen av det hele ikke hadde stått på eksamenene mine. Men jeg sto!

Nytt liv

Jeg har nå begynt mitt nye og bedre liv, med godterier kun én dag i uka, skritteller og innmelding i Xanadu. På fredag hadde jeg avtalt med kusine Stine og ei annen jente å gå på en time med ball (tror det heter bosu), men ingen av dem møtte opp pga ekstremt gangsperr. Dermed var jeg overlatt helt til meg selv. Etterhvert fant jeg ut at dette ballopplegget egentlig bare var en skjult aerobic-time, og kroppskoordinasjon er ikke akkurat min sterkeste side - jeg ytte mitt aller beste, og likevel klarte jeg på ingen måte å henge med. Ekstra teit så jeg ut i og med at jeg var iført olabuksa mi. Etter kanskje syv minutter fikk jeg utrolig vondt under foten, og måtte slukøret gi opp hele greia. Aldri igjen...

Ellers har det vært en flott helg. Fint vær, blå himmel og litt snø - OG jeg har bodd hjemme hos mamma og pappa, som har varmekabler i gulvet. Onkel, tante og fetter har også vært på besøk, og i går var vi i Grieghallen, for å høre onkel (gitar) backe opp en utrolig flink trombonist. Har aldri egentlig studert trombonebevegelsene så veldig nøye før, men etter det å dømme som jeg så igår, virker disse helt ulogiske. Av og til fører uttrekkingen til høyere toner, og av og til til lavere. Hm..