Ulmenweg

Da jeg fylte ut søknaden om hvor jeg skulle bo i Tyskland, forhørte jeg meg litt med noen som er på utveksling der nå, for å vite hvilke studentboliger jeg skulle søke meg til. Han ene svarte følgende "Ikke velg Ulmenweg, hvor Torkjel bor. Da får du garantert brakkesyken, jeg tror det er et gammelt fengsel som er ombygd."

På bakgrunn av advarselen passet jeg på å ikke ønske meg til Ulmenweg. Men i går fikk jeg da altså beskjed om at det var nettopp her jeg var havnet. Skrekk og gru...

Fra Kroatia-turen

Kunnskapen min om Kroatia før jeg dro ned til landet begrenset seg stort sett til omtrentlig beliggenhet på kartet, og min kjære reisefelle, Marte, var ikke innehaver av noe større kunnskap. Den første dagen i Dubrovnik møtte vi imidlertid på et gammelt kroatisk ektepar, som ga oss dagen sin for å guide oss rundt i byen. Engelskkunnskapene deres var svært labre, men de klarte i alle fall å kommunisere at de var veldig takknemlige til Norge for hjelpen under den siste krigen. Da de omsider måtte gå, ga de oss adressen sin og tlf i tilfelle vi hadde noen problemer, eller ville overnatte der. Dubrovnik fascinerte oss med sin nydelige natur, men varmen var litt for påtrengende til at vi kunne nyte den fullt ut... Resten av turen gikk også forholdsvis bra:
- var på en konsert med Kroatias visstnok beste jazzband
- avla et besøk til Risnjak nasjonalpark, hvor vi raskt fant ut at vi trengte bil for å komme oss rundt til de virkelig flotte plassene. Vi oppdaget også at bussforbindelsene var svært dårlige der (les: ikke-eksisterende), så vi måtte gå 15-20 km til nærmeste busstasjon, kun for å finne ut at siste buss var gått. Iskalde og hutrende (vi var på et fjell) gikk vi inn på byens hotell, for å be bartenderen ringe etter en drosje. Drosjen (ja, i entall) var imidlertid i en annen by, og kunne derfor ikke hente oss. Bartenderen kjørte oss hjem... En times kjøretur.
- pluss, pluss

Kroatia var uansett et veldig godt reisemål, og menneskene der utrolig hyggelige!

Når dømmekraften svikter...

Det er egentlig ganske morsomt: så langt har jeg fått karakter på to av eksamenene mine, nemlig psykologi og makroøkonomi. Før jeg fikk karakterene forventet jeg C i makro og A/B i psykologien. Resultatet var B i makro, og D i psykologi. På bibelskolen jattet lærerne hele tiden om at vi ikke alltid må stole på følelsene våre. Selv om det neppe var karakterer de tenkte på, gir utsagnet deres mer mening nå enn noensinne :)