Jeg burde vel strengt tatt lese naa, ettersom morgendagens eksamen naermer seg med stormskritt - men det er saa KJEDELIG!!! Dessuten gaar jeg for tiden rundt i en liten lykkerus og kjenner paa foelelsen av aa vaere noe som ikke kan vaere saa altfor langt borte fra geni. Det har seg nemlig slik at jeg i gaar fikk igjen min foerste eksamen i Makrooekonomi og Utvikling, og jeg sto!! Bare eksamenen i morgen (i samme fag) kan bringe meg ned paa jorden igjen, tror jeg...
Ellers maa det opplyses om at jeg har ei venninne her borte som kjoeper klaer til hunden sin. Hm, hun klistrer til tider ogsaa falske oyenvipper paa den. For et land.
onsdag, oktober 29, 2008
onsdag, oktober 01, 2008
Snegler
Paa dyr-i-hjemmet-fronten har man naa gaatt fra asken til ilden. Musen og rotta har forblitt uobservert i en god stund naa, men fravaeret av disse har gitt rom for alskens andre smaakryp. Da jeg kom hjem fra skolen i gaar kveld var det for eksempel en diger makk/miniorm paa badet mitt. Jeg groesser fremdeles ved tanken paa hvordan det var aa dele den i to med et hardt fingertrykk, slik at naert sagt hele dopapirmengden jeg hadde mellom meg og krypet, ble vaatt av makkeslim. Og enda verre er det aa tenke paa at jeg like etterpaa nesten traakket rett i en sort kjempesnegle som hadde situert seg like foran oppvaskkummen min. Den enda stoerre dopapirmengden som maatte lide under det noedvendige onde aa fjerne denne, gjoer at det gaar kaldt nedover ryggen min i dag ogsaa. Huff, det er nesten som jeg ikke toer aa ha vinduet aapent til rommet mitt lenger. -Og jeg skal ALDRI mer klage over smaaedderkopper og andre trivialiteter.
fredag, september 19, 2008
Cuba
Vel, det vil si, skolearbeid begynner aa hope seg opp, og hele dagen i dag har gaatt med til aa plotte data inn i Excel. Svaert lite givende, men jeg har stor tro paa at det vil vaere verdt det naar jeg bare faar brukt dataene.
onsdag, september 03, 2008
Jerry
Tja, da kan jeg vel bare opplyse om at mitt LIVS største mareritt er blitt en realitet. Ikke bare én, men en hel liten FAMILIE av rotter har flyttet inn i huset. Rett som det er, kan jeg høre skraping og skviking fra innsiden av skap, eller se lodne klumper pile over kjøkkengulvet. Jeg har heldigvis foreløpig blitt skånet for å møte familiens høvding som visstnok skal være rundt 40 cm, og som har glimtet til med sin tilstedeværelse opp til flere ganger.
Ellers er boforholdene greie :) Under har jeg lagt ved et bilde av noen av samboerne mine - vi er 13 stk til sammen, men 3 av dem (som jeg ennå ikke kan navnene på) oppholder seg aldri i fellesarealene, så jeg føler vel mer at vi er 10 stk som bor her.
Tja, kanskje 11, hvis man teller med Rafael som rett nok ikke har adresse her, men som oppfatter stua vår som the place to go hvis man vil drikke - og det gjør han relativt ofte. Jeg på min side er heller lite takknemlig for disse småfestene som har adresse vegg i vegg med rommet mitt. Det har seg nemlig slik at jeg tre dager i uka begynner skoledagen min FØR kl åtte (to dager kl 7:30, og en dag kl 7:00)! I går natt sovnet jeg først kl halv tre, og da jeg skyndte meg ut om morgenen for å rekke skolebussen, snublet jeg over en pyramide av ølbokser som man selvsagt hadde stilt opp rett utenfor døra inn til rommet mitt.. Men til tross for noen alkoholikertendenser, er jeg glad i den lille gjengen med ytterst forskjellige personer fra land som Tyskland, Bulgaria, Italia, Argentina og Norge :)
Jeg har også begynt å bli kjent med folk fra klassen. Man får nemlig litt klassefølelsen her nede, siden det stort sett er de samme personene som går igjen i alle fagene mine. Folk er veldig mye mer inkluderende overfor utvekslingsstudenter enn i Norge, og inviterer oss med på litt av hvert :) Det er også en ekstremt interessant sammensatt gjeng. Enkelte går med dress på skolen, én har tannregulering (og har pådratt seg kallenavnet "streng" blant oss nordmenn), én har skrevet bacheloroppgaven sin om narkotrafikken i Mexico (og har i den forbindelse fått kjennskap til en rekke navn, intervjuet involverte politimenn og hva som verre er), og én er skikkelig venstre-raddis. I dag viste han bilder fra ulike demonstrasjoner han har deltatt på i byen sin. For eksempel fra når de lagde menneskelenker og stengte av trafikken for å redde 100 trær.
Oi, forresten, teller man med Jerry og rotta, er vi 13...
Ellers er boforholdene greie :) Under har jeg lagt ved et bilde av noen av samboerne mine - vi er 13 stk til sammen, men 3 av dem (som jeg ennå ikke kan navnene på) oppholder seg aldri i fellesarealene, så jeg føler vel mer at vi er 10 stk som bor her.
Jeg har også begynt å bli kjent med folk fra klassen. Man får nemlig litt klassefølelsen her nede, siden det stort sett er de samme personene som går igjen i alle fagene mine. Folk er veldig mye mer inkluderende overfor utvekslingsstudenter enn i Norge, og inviterer oss med på litt av hvert :) Det er også en ekstremt interessant sammensatt gjeng. Enkelte går med dress på skolen, én har tannregulering (og har pådratt seg kallenavnet "streng" blant oss nordmenn), én har skrevet bacheloroppgaven sin om narkotrafikken i Mexico (og har i den forbindelse fått kjennskap til en rekke navn, intervjuet involverte politimenn og hva som verre er), og én er skikkelig venstre-raddis. I dag viste han bilder fra ulike demonstrasjoner han har deltatt på i byen sin. For eksempel fra når de lagde menneskelenker og stengte av trafikken for å redde 100 trær.
Oi, forresten, teller man med Jerry og rotta, er vi 13...
lørdag, august 23, 2008
Reisebrev
Da var det vel på tide å gi en liten oppdatering igjen på hva som skjer her nede - spesielt siden forrige innlegg var noe negativt i forhold til trivsel ... det går bedre nå, altså! Rett nok har jeg mine downs innimellom, men til tider tar det gode humøret fullstendig overhånd - og da har jeg vanskelig for å forestille meg at noen kan være lykkeligere enn jeg!
For de av dere som er interessert i hvordan skolen er, kan jeg avslutningsvis opplyse om at nivået her er svært høyt og at det kreves svært mye av oss! "Makroøkonomi og Utvikling" for eksempel er et artikkelbasert kurs, der det forventes at alle har lest artiklene i forkant av forelesning, og der elevene selv står for undervisningen. I løpet av semesteret kommer jeg derfor til å holde TO forelesninger! Foreløpig har vi bare hatt én elevstyrt time (den første artikkelen (165 sider) presenterte læreren selv), og foredragsholderen hadde så vidt presentert problemstillingen i artikkelen før læreren avbrøt for å høre hvordan de tenkte denne skilte seg fra/hadde fellestrekk med artikkelen fra forrige forelesning. Læreren hadde også oppfølgingsspørsmål til alle mulige ligninger som ble presentert, og de andre studentene holdt heller ikke sine spørsmål og kommentarer tilbake. Hm.. Jeg gleder meg ikke akkurat til min tur kommer... (Forøvrig krever de en semesteroppgave, beståtte to deleksamener før hovedeksamen - og deltakelse i timen teller 10% av karakteren!) Jeg har utsatt to av fagene mine til trimesterordningen, men selv de tre fagene jeg tar nå (18 ECTS til sammen) føles som full studiebelastning, og jeg er litt usikker på hvordan det vil bli når de to fagene blir lagt til fagporteføljen min...
tirsdag, august 12, 2008
Ny by, skolestart og spansk
Etter å ha tilbragt 4 uker rundt folk som for det meste minst var enten 10 år eldre enn meg eller 10 år yngre, følte jeg en ubeskrivelig glede da jeg møtte mine to norske medstudenter igjen lørdag morgen. Gleden ble imidlertid fort erstattet med frykt for det uunngåelige og nært forestående. Jeg var nemlig smertelig klar over at det at jeg befant meg i Mexico City betydde økonomiundervisning på spansk.
Dagen i dag begynte med at vi avla internasjonalt kontor en visitt, for å avklare hvorvidt det er mulig å gjøre endringer på fagene vi har valgt kun utfra info om navn, og på et tidspunkt der vi ennå ikke hadde fått info om alle fagene som er mulig å ta. Avklaringen lar vente på seg, men etter å ha besøkt tre av mine valgte kurs i dag, håper jeg virkelig på positivt svar... To av kursene var overmåte uinteressante! Språklig sett gikk det imidlertid bedre enn forventet. Det vil si - jeg bodde riktignok i ordboken, men jeg klarte i alle fall å få med meg essensen av den ene timen jeg var i :) Det hjelper veldig på at det går i spansk i huset jeg bor i, tror jeg.
Angående huset jeg bor i, har jeg vært veldig heldig - både med rommet mitt (hvor jeg har eget bad, kjøleskap ++), at det er rent og pent på fellesarealene, og at folkene jeg bor med er fantastiske på alle måter. Av en eller annen grunn finner jeg meg likevel ikke helt til rette, om jeg skal være helt ærlig... Jeg tenker litt innerst inne at når jeg kommer tilbake til Bergen har jeg bare lyst til å hamre fast teltpluggene, og aldri flytte igjen! Jeg savner familie, venner, menighet, naturen ... i dette øyeblikk klarer jeg ikke å komme på NOE jeg ikke liker ved den byen. Til og med regnet har sin sjarm! Hm.. Det er nok bare en fase... Tenker jeg om litt kommer til å være overveldende positivt innstilt til Mexico City, bare jeg får vendt meg til at jeg bor her. Om en liten stund, bare.
Dagen i dag begynte med at vi avla internasjonalt kontor en visitt, for å avklare hvorvidt det er mulig å gjøre endringer på fagene vi har valgt kun utfra info om navn, og på et tidspunkt der vi ennå ikke hadde fått info om alle fagene som er mulig å ta. Avklaringen lar vente på seg, men etter å ha besøkt tre av mine valgte kurs i dag, håper jeg virkelig på positivt svar... To av kursene var overmåte uinteressante! Språklig sett gikk det imidlertid bedre enn forventet. Det vil si - jeg bodde riktignok i ordboken, men jeg klarte i alle fall å få med meg essensen av den ene timen jeg var i :) Det hjelper veldig på at det går i spansk i huset jeg bor i, tror jeg.
Angående huset jeg bor i, har jeg vært veldig heldig - både med rommet mitt (hvor jeg har eget bad, kjøleskap ++), at det er rent og pent på fellesarealene, og at folkene jeg bor med er fantastiske på alle måter. Av en eller annen grunn finner jeg meg likevel ikke helt til rette, om jeg skal være helt ærlig... Jeg tenker litt innerst inne at når jeg kommer tilbake til Bergen har jeg bare lyst til å hamre fast teltpluggene, og aldri flytte igjen! Jeg savner familie, venner, menighet, naturen ... i dette øyeblikk klarer jeg ikke å komme på NOE jeg ikke liker ved den byen. Til og med regnet har sin sjarm! Hm.. Det er nok bare en fase... Tenker jeg om litt kommer til å være overveldende positivt innstilt til Mexico City, bare jeg får vendt meg til at jeg bor her. Om en liten stund, bare.
søndag, august 03, 2008
Registreringsrot og regelrytteri
Med henvisning til overskriften: la oss bare si det slik at jeg fremdeles ikke har faatt registrert visumet mitt. Og la oss bare fo/lge opp med aa si at immigrasjonskontoret er svaert saa urokkelig i forhold til reglene sine, selv om reglene har en tendens til aa endre seg for hver gang man er i kontakt med denne myndigheten. Og saa lar vi det ligge med det...
For saa lenge man glemmer ovennevnte bekymring, lar det seg noksaa greit gjo/re aa kose seg i Mexico. Den siste uka har jeg klart aa faatt unna litt turistting - jeg har besoekt almenningen(!), to museer, fredagsmarkedet, noen ruiner og et hensides stort tre. Har ogsaa vaert paa "Hierve el Agua" (=vannet koker), kjent for sine so/lepytter som ser ut som de koker, og steinformasjoner som etterlater et fint inntrykk av aa vaere en foss uten faktisk aa inneholde vann. Et slags illusjonsfjell med andre ord :)
Ellers maa jeg faa si at jeg nok gaar rundt med mer myggstifterfaring enn de fleste. I frykt for aa paadra meg flere knyttnevestore myggstikk, er jeg i konstant smo/remodus, og i dag paabegynte jeg faktisk min fjerde flaske myggmiddel. Det er helt utrolig at myggen likevel finner meg attraktiv.
Ellers maa jeg faa si at jeg nok gaar rundt med mer myggstifterfaring enn de fleste. I frykt for aa paadra meg flere knyttnevestore myggstikk, er jeg i konstant smo/remodus, og i dag paabegynte jeg faktisk min fjerde flaske myggmiddel. Det er helt utrolig at myggen likevel finner meg attraktiv.
fredag, juli 25, 2008
Salsa og saann
Har begynt aa venne meg til at jeg ikke befinner meg i "landet hvor jeg tilfreds hos far og mor har levet", og som jeg ikke vil bytte mot noe selv "om de et paradis meg bød med palmer oversvevet".
De fleste har kanskje faatt med seg at jeg savner dere alle, men at dagene naa gaar sin gang her :) Liker veldig godt skolen jeg gaar paa. Klassene er svaert smaa, og denne uka har vi ofte bare vaert to elever, der min medstudent (Sadia) er over 40 aar. Til tross for at vi ikke har vaert sammen utenom skolen ennaa, har det paa underlig vis kommet frem at jeg baade er klossete og ikke eier retningssans. Klassen synes det er utrolig at jeg ennaa ikke har klart aa finne allmenningen her, som visstnok skal vaere Oaxacas stoerste turistmagnet og umulig aa ikke finne. Intet nytt, med andre ord..
Ellers: Immigrasjonsregistrering er fremdeles paa to-do-lista mi; spansken gaar fremover, om enn ikke med sjumilssteg; kristne venner er mangelvare; jeg har spist gresshopper og drukket Mezcal de Gusano (som er en drink smaksatt av skikkelig feite ormer, noe jeg selvsagt var lykkelig uvitende om i selve konsumakten); og jeg ser fremdeles ut til aa ha problemer med aa begrense innleggslengden her.
torsdag, juli 17, 2008
Bloggaapning!
I forbindelse med at jeg naa altsaa har dratt et halvt aar til (...) om ikke helt paa andre siden av jordkloden, saa i hvert fall langt bort, tenkte jeg jeg nok en gang skulle aapne denne bloggen som har drevet og rustet en noksaa god stund. Skulle ha begynt for en stund siden, tenker jeg. Alt som har skjedd siden min ankomst for en uke siden, lar seg nemlig neppe gjengi i et blogginnlegg (dvs. saa lenge et maal om vaakne lesere bestaar..) Jeg faar likevel proeve aa gi en oppsummering.
Etter aa ha gaatt noen dager rundt i halvveis illeluktende klaer som foelge av forsinket bagasje og samtidige komplikasjoner knyttet til immigrasjonsregistrering som i sin tur umuliggjorde ethvert shoppingforsoek grunnet tidsmangel, kom jeg meg omsider til Oaxaca hvor jeg skal unnagjoere min foerste maaned av Mexico-eventyret mitt.
Spraakskolen begynte mandag ved at jeg ved en feiltakelse ble plassert i en klasse for viderekomne studenter. Feiltakelsen foerte likevel til at jeg ble kjent med en kristen laerer som var veldig glad for aa introdusere meg for menigheten sin. For foerste gang siden min ankomst kunne jeg legge meg i tro paa at jeg ikke hadde gjort et dumt valg ved aa komme hit. Jeg foelte hendelsen var en slags "Hallo, jeg har ikke glemt deg, jeg, vel!" fra Gud. Gleder meg til foerste cellegruppe naa paa fredag!
Ellers er jeg veldig glad for at jeg bor der jeg bor. Vertsmoren min, Evelia, snakker ikke engelsk, noe som er bra for spraaket mitt, og er foroevrig veldig toeff. I dag hadde vi for eksempel tequila til middagen - stemningen var god :) Hun er ogsaa paa jakt etter en rik mann som godt kan vaere stygg, saa lenge han altsaa er rik... Jeg kommer dessuten godt overens med den andre studenten som bor i huset hennes, saa det er jo kjekt ettersom jeg ikke kan skryte paa meg at jeg har faatt noen gode venner paa skolen.
Ok, slutter der og lover at fremtidige innlegg blir kortere...
Etter aa ha gaatt noen dager rundt i halvveis illeluktende klaer som foelge av forsinket bagasje og samtidige komplikasjoner knyttet til immigrasjonsregistrering som i sin tur umuliggjorde ethvert shoppingforsoek grunnet tidsmangel, kom jeg meg omsider til Oaxaca hvor jeg skal unnagjoere min foerste maaned av Mexico-eventyret mitt.
Ellers er jeg veldig glad for at jeg bor der jeg bor. Vertsmoren min, Evelia, snakker ikke engelsk, noe som er bra for spraaket mitt, og er foroevrig veldig toeff. I dag hadde vi for eksempel tequila til middagen - stemningen var god :) Hun er ogsaa paa jakt etter en rik mann som godt kan vaere stygg, saa lenge han altsaa er rik... Jeg kommer dessuten godt overens med den andre studenten som bor i huset hennes, saa det er jo kjekt ettersom jeg ikke kan skryte paa meg at jeg har faatt noen gode venner paa skolen.
Ok, slutter der og lover at fremtidige innlegg blir kortere...
Abonner på:
Innlegg (Atom)