Bloggen kan ikke legges ned...

...det vil si den kan legges ned rent teknisk - men ikke rent lurt (eller noe...) Søskenbarnet mitt, Stine, la nemlig ned sin blogg, og plutselig var adressen hennes vert for en pornoside. Det har jeg ikke tenkt at skal skje med sunnivaerlandsen.blogspot.com...

Finito

Dette, mitt 151. blogginnlegg, tjener kun det formål å opplyse mine lesere om at min bloggefase nå er avsluttet. Det var kjekt så lenge det varte - 2 og 1/2 år :)

Fjelltur

Fredag kveld bestemte jeg, Ingvild og Kari oss for å dra til Mjølfjell på helgetur, og i 12-tiden hev jeg inn min 70-literssekk i bilen. Den måtte i baksetet, siden bagasjerommet var fullt av de to andres sekker. Seriøst? Full bil når tre passasjerer er på vei til en éndagstur i fjellet? Ironisk nok virket fjellturen likevel som en påminner om alt jeg egentlig bør gå til anskaffelse av: ny regnjakke, fjellsko ++. I og med regn og våte marker så nemlig føttene mine ut som store lyserosa (tilnærmet hvite) skrukketroll med negler på da jeg kom tilbake til hytta om kvelden. Men verken våte føtter eller sauebæsjeklatter (hva skjedde med de søte små kulebæsjene?) kan ødelegge de fantastiske naturopplevelsene landet vårt har å by på. Jeg merker jeg blir mer og mer stolt av landet mitt jo eldre jeg blir.

Å, i dag fant jeg forresten ut (via Elle) at jeg kommer til å møte min fremtidige flerspråklige ektemann i Jotunheimen. Noen som har en hytte der eller noe? ...

Oi...

...så lang tid har det vel aldri gått mellom to innlegg. En kjapp oppdatering på tingenes tilstand:
- Viktigst: jeg har sommerferie!
- Det har vært grusomt varmt de siste dagene og når jeg sier grusomt, så er det i ordets rette betydning. Jeg jobber nemlig foran dataen oppe på hemsen, hvor vi har et vindu uten gardiner! I dag er heldigvis temperaturene endelig tilbake til normalt, men jobbingen går ikke så veldig fremover likevel, i og med problemer med dataprogrammet jeg jobber fra. Sukk...
- Rita har hatt utdrikningslag og giftet seg med Ulf. Jej!
- I forbindelse med at jeg i går var veldig tørst og var ved Gamlehaugen, avla jeg Lidl-butikken et besøk for første gang. Det var akkurat som om jeg var i Tyskland igjen: stygge butikkers fedreland - noen snakket til og med tysk der inne! Sprudlevannet jeg endte opp med å kjøpe var superbillig, men enda ikke verdt pengene. Med andre ord ble Lidl-fordommene mine bekreftet og jeg kan ikke forstå noe annet enn at den butikken kun kan klare å tiltrekke seg helt desperate kunder, som meg selv i går, og spår (les: håper på) med dette butikkens nedleggelse innen få år.

Eksamen i anvendt metode

Forrige tirsdag hadde jeg en tretimers skoleeksamen i anvendt metode. Vel en time etter jeg hadde fått eksamenspapirene utlevert, kjente jeg at noe svært ubeleilig var i ferd med å skje: det rant blod nedover luftveien i nesa. Heldigvis var jeg godt forberedt og hadde tatt med meg noe toalettpapir i lomma. Så raskt og diskré jeg bare klarte, begynte jeg derfor å rulle toalettpapir i neseborstørrelse og stappe dem inn i nesen, jeg kløp fingrene sammen om den og bøyde hodet bakover. Det er kanskje grenser for hvor ubemerket en slik handling kan gå hen, og etter at eksamensvaktene hadde diskutert litt seg i mellom, kom den ene dama bort til meg og lurte på om hun kunne hjelpe meg på noen måte. Jeg avviste henne høflig idet jeg sa jeg hadde det hele under kontroll. Eksamensvakten så imidlertid ikke ut til å stole helt på meg og fortsatte med å spørre - og får jeg tilføye, ikke særlig lavt - om jeg var sikker på at jeg ikke ville at hun skulle hente en tampong til meg, eller noe. Jeg gjentok at jeg hadde det hele under kontroll. En tampong, forresten? Det hadde kanskje vært en morsom erfaring å ta med seg videre... Etter enda to bekymrede besøk fra eksamensvakten, som forøvrig likevel hentet et helt lager med neseblodnødrekvisita til meg, sluttet det heldigvis å blø, og eksamen kunne fullføres uten flere avbrytelser :)

Korrupsjon

Leser for tida på et svært interessant fag som omhandler økonomisk vekst og utvikling, da spesielt i utviklingsland. Et av temaene man ikke kommer utenom når det er snakk om økonomisk vekst i utviklingsland, er korrupsjon. Det er til å bli slått i bakken av å høre hvor stort omfang korrupsjon har i enkelte land. I Tanzania, som er et land vi har studert litt nærmere i forbindelse med helse og utvikling, gjorde helsearbeidere som visste hvordan de skulle behandle en sykdom, det riktige kun i 53% av tilfellene. En av grunnene til dette er at de bevisst velger å holde lav kvalitet på behandlingen for at folk skal måtte betale ekstra for å kunne få en god behandling. Et annet eksempel som belyser størrelsesordenen av korrupsjon er Angola. Bare i 2001 "forsvant" det ca. 1 mrd dollar fra statskassa. Det tilsvarer 77 $ per capita - og det i et land hvor ca 75% av befolkningen lever for under 1 $ dagen! Sjukt...

Hypotesetesting

Vårens eksamensperiode er nå offisielt i gang, med innlevering av hjemmeeksamen i anvendt metode i går. Det har vært veldig lærerikt, og hvis noen trenger å få estimert noen sammenhenger og få testet den statistiske signifikansen til sammenhengene som er testet, er det bare å ta kontakt :) Jeg tenkte at jeg selv også kunne gjøre meg bruk av mine nylig ervervede ferdigheter gjennom å lage en test som viser hvilken effekt Facebook-bølgen har hatt på kommentarfeltet i bloggen min. Mistenker nemlig at folk nå heller velger å skrive på waller fremfor på blogger. Neste gang jeg får tilgang til Minitab kan jeg derfor kjøre jeg en regresjon med bakgrunn i de dataene jeg har tilgjengelig på bloggen min og sette inn en dummyvariabel for "EF" (etter Facebook). Jeg må selvsagt også ta hensyn til den synkende kommentartrenden som har ligget i tiden også før Facebook, og legger derfor også til en variabel "tid" som fanger opp denne effekten. Så vil det kun gjenstå å tolke koeffisientene og se på hhv t- og p-verdien for å slå fast om sammenhengen som er fanget opp er statistisk signifikant, og tolke om det så er økonomisk signifikant, og om jeg kan forkaste nullhypotesen om at Facebook har hatt en effekt på kommentarmengden eller ikke.

Med andre ord: det er eksamensperiode. Til sommeren skal jeg forsøke å få opp de sosiale antennene igjen...

Turist i vestland, vestland

Det kjekke med å ha besøk fra det store utland er at man får lov til å være turist selv også. Sist uke var Silke, som jeg ble kjent med i Tyskland, på besøk og på tross av at været ikke var like godt som det var dagene før hun kom, hadde vi det veldig kjekt. I tillegg til å vandre rundt i sentrum, gå på kafeer, leke Godzilla inni "Rubens varme gleder", kle seg ut i turistbutikker, dra til gamle-Bergen (bildet) og opp til Fløyen, fikk jeg dra til plasser jeg ikke har vært på før også. Stavkirken på Fantoft ble avlagt en visitt i tillegg til at jeg fikk med meg Norway in a Nutshell-reisen som Fjord-tours tilbyr. Selv om det var heftig overskyet var det helt fantastiske naturopplevelser der: nesten så det blir vanskelig å forestille seg at pent vær faktisk ville gjort det enda mye flottere...

Stavanger

Så var det påskeferie, og til nå har den blitt nytt som en ferie nytes skal. Lørdag feiret mormor 80 årsdagen sin, og i den forbindelse reiste vi med familien til Stavanger. Da vi måtte vente ganske lenge på neste ferje en plass, benyttet vi anledningen til å ha fotoshoot der på kaien. Norge er et vakker land, modellene også fine, fotografferdighetene mine imidlertid så som så. Alle bildene jeg tok fikk det ekstra særpreg av å ha en kamerasnor dinglende helt i forgrunnen. Helga ble likevel veldig fin, og det var kjekt å treffe slekta igjen..

Man kan jo bli kvalm av mindre...

Nederlandstur

I helga har jeg vært i Nederland for å besøke min gode venn, Jeroen, som jeg ble kjent med i Mannheim. Min faste reisekompis, Marte, ble også med - og vi hadde det vanvittig kjekt! I Amsterdam (fredag til lørdag) overnattet vi hos Rasmus (avbildet), som sammen med Jeroen viste oss Amsterdams uteliv. De vanlige klubbene var litt for fulle for min smak, men vi tok også en tur innom en karaokebar, hvor vi sang nederlandsk av full hals. Og, ja, hvis noen lurte finnes det nå noen forholdsvis harry nederlandske sanger i repertoaret mitt - i hvert fall nesten. Vi ble også presentert for "Red Light District", en opplevelse som gjorde meg glad for at prostitusjon ikke er legalisert i Norge (eller er det det? ble plutselig litt usikker...). Å se hvordan mer eller mindre avkledde jenter nedverdiger seg selv til å stå i utstillingsvinduer til salgs var skikkelig vemmelig. Hm...

Lørdag formiddag tok vi oss en tur til markedet i Amsterdam, hvor jeg ble påtvunget rå sild, som rett nok var bedre enn den norske sursilden (som mamma av en eller annen grunn liker), men fremdeles ingen delikatesse for mitt vedkommende. Ellers var vi i umulig-å-uttale-byen Groningen fra lørdag til søndag, hvor Jeroen tilberedte et nydelig måltid som vanlig, og søndag ettermiddag/kveld var Marte og jeg alene igjen i Amsterdam. Her kjempet vi oss halve byen gjennom i storm og haglvær på jakt etter Anne Frank-huset, fikk hikken på turistinformasjonen, spiste på verdens kaldeste meksikanske restaurant, var på irish pub og sov på et bønnemøtetilbydende(!) hostell litt i utkanten av "Red Light District".

Meningsfull onsdag

I dag har jeg vært på skolen i 12 timer som har vært fylt av forelesninger, leting etter paraplyen min, arbeid med innlevering, leting etter mobiltelefonen, lesing av artikler tilknyttet en annen innlevering og så selvfølgelig "meningsfull onsdag". Med et slikt navn var det jo nesten litt flaut å spørre folk om de ville være med, men greia var at UNICEF og Røde Kors hadde bedriftspresentasjoner, og når man ikke kan lokke med høye lønninger, må man jo nesten bruke andre lokkemidler. Disse organisasjonene kan uten tvil tilby meningsfullt arbeid. Tolv timer er likevel i meste laget og jeg er bra trøtt nå. Jeg blir ikke mindre trøtt av tanken på at jeg må tidligere opp på skolen for å hente paraplyen min, som venninna til Eva fant, før noen andre tar den. Mobiltelefonen er forøvrig også kommet til rette og hentes i morgen på kontoret (=studentekspedisjonen?).

Tikken

Dersom jeg skulle vært tro mot mitt innlegg av 20. februar d.å., skulle ikke dette innlegget bli publisert, men har man blitt tatt, så har man blitt tatt. Ingenting å gjøre med det. Blogge-tikken går ut på at den som "har den" må skrive seks litt underlige fakta om en selv, f.eks. tvangstanker, før en tikker noen andre. Here we go:
1. Jeg bretter poser
2. Jeg drikker iskaffe (tine dobbel latte - mindre sukker) hver dag
3. Jeg bor sammen med et nygift ektepar
4. Mens andre barn likte Dolly eller Mikke Mus, var mitt forbilde Onkel Skrue, og jeg ville bli tannlege i flere år fordi jeg hadde hørt pappa si at de tjente godt. Da jeg i 5. klasse fant ut at advokater som regel tjener bedre, begynte jeg å lære grunnloven utenat.
5. Jeg står oppført som forfatter på "Liste over sentrale pensumtekstar" i førskolelærerutdanninga 2002, i selskap med Asbjørnsen og Moe, Brødrene Grimm, H. C. Andersen, Charles Perrault og Roald Dahl.
6. Jeg har skrevet invitasjonsliste til bryllupet mitt

-Og Jostein er herved tikket...

Deilig de Luca

(med ordspillferdighetene mine kunne jeg blitt journalist i VG..)

Det finnes vel neppe noe bedre enn å få noe helt gratis. I går fikk jeg gratis kulepenn av Deloitte fulgt av tapas sponset av Hydro etter en bedriftspresentasjon. Dagen i dag begynte forsiktig med trykkblyant fra SEP (hva nå enn det er for bedrift), men tok helt av, da jeg dro innom torgalmenningen på vei hjem! Deli de Luca har åpnet butikk i dag og drev derfor aggressiv markedsføring, hvor ansatte i kjeden formelig kastet seg over forbipasserende for å gi dem ting de slapp å betale for. Fangsten min ble også god: paraply, kaffe, tyggis, tre king size sjokolader, bonbon-eske og sånn gummidrasnop som er surt inni. Snakk om å vinne seg good-willen min, for å si det sånn! Okey, jeg lar meg kjøpe...

Bedre lys

Det er klart at når man er 22 år, singel og får kallenavnet "Bridget Jones" tildelt av nær familie, har man ikke lyktes i å selge seg selv. Eva og jeg diskuterte blogger her om dagen, og jeg fant ut at blogginnleggene mine kaster lys over problemet: opptil 90% av blogginnleggene mine stiller meg i et heller uheldig lys, gjennom overfokusering på vimsing, dårlig retningssans og ellers mislykkede foretak. Kanskje er det på tide å skifte strategi? Fra nå av skal jeg derfor være usannsynlig positiv og rapportere gode ting fra livet. Der jeg tidligere ville ha skrevet om dagen at vi møtte veggen i en strategioppgave, for senere å spise en middag som smakte herk, vil jeg nå foretrekke beskrivelsen 'koselig og oppklarende samtale med strategilærer fulgt av svært sunn middag'.

Godt - Ondt (1-1)

Yes! Jeg sto på alle eksamenene i Tyskland! Riktignok "A"set jeg ikke prøvene, men jeg sto, og studielånet blir dermed omgjort til stipend. Herlige nyheter i en ellers ganske kjedelig tilværelse: jeg er syk for tida :( Er hjemme fra skolen nå for tredje dag på rad, og føler resten av kullet drar fra meg i læringsprosessen. Hadde besøk også fra Tyskland (eller egentlig USA) fra tirsdag til torsdag, men var sengeliggende hele tiden, og consequently verdens dårligste vert... I går måtte jeg også bli hjemme fra Ingrids kakebursdag - og det er generelt synd på meg. I hvert fall hadde det vært synd på meg, dersom jeg på toppen av det hele ikke hadde stått på eksamenene mine. Men jeg sto!

Nytt liv

Jeg har nå begynt mitt nye og bedre liv, med godterier kun én dag i uka, skritteller og innmelding i Xanadu. På fredag hadde jeg avtalt med kusine Stine og ei annen jente å gå på en time med ball (tror det heter bosu), men ingen av dem møtte opp pga ekstremt gangsperr. Dermed var jeg overlatt helt til meg selv. Etterhvert fant jeg ut at dette ballopplegget egentlig bare var en skjult aerobic-time, og kroppskoordinasjon er ikke akkurat min sterkeste side - jeg ytte mitt aller beste, og likevel klarte jeg på ingen måte å henge med. Ekstra teit så jeg ut i og med at jeg var iført olabuksa mi. Etter kanskje syv minutter fikk jeg utrolig vondt under foten, og måtte slukøret gi opp hele greia. Aldri igjen...

Ellers har det vært en flott helg. Fint vær, blå himmel og litt snø - OG jeg har bodd hjemme hos mamma og pappa, som har varmekabler i gulvet. Onkel, tante og fetter har også vært på besøk, og i går var vi i Grieghallen, for å høre onkel (gitar) backe opp en utrolig flink trombonist. Har aldri egentlig studert trombonebevegelsene så veldig nøye før, men etter det å dømme som jeg så igår, virker disse helt ulogiske. Av og til fører uttrekkingen til høyere toner, og av og til til lavere. Hm..

29.1.2007

Nå sitter jeg i senga, trøtt som fy, og tenker tilbake på en svært interessant dag. Dagen begynte med at gruppelederen vår sa til gruppa mi i produksjonsøkonomi at vi hadde brukt helt feil fremgangsmåte til å løse innleveringsoppgaven vår, og at vi måtte gjøre alt på nytt. 6 timers arbeid rett ut av vinduet, med andre ord - morsomt. På vei hjem fra skolen ringte pappa og lurte på om jeg ville være med hjem for å spise injerra (hvordan det enn staves), en eritreisk rett, for anledningen tilberedt av Semhar. Jeg hadde litt dårlig tid, ettersom at jeg skulle møte Line kl 19 for å se på den nye Lindsay Lohan-filmen (vi snublet nemlig over innspillingen av en av scenene i filmen, da vi var i New York i forfjor), men jeg kunne jo nesten ikke la sjansen gå fra meg, så jeg skyndte meg på bussen på vei hjem. På bussen ble jeg imidlertid helt oppslukt av en meget interessant avisartikkel, og da jeg endelig kikket opp fra avisen, befant jeg meg i ukjent terreng. Etter å ha stadfestet at jeg hadde kommet meg helt bort til Titlestad (ca 10 minutter for langt), at mobilen min var etterlatt hjemme og etter å ha lånt meg mobilen til en vilt fremmed, fikk jeg pappa til å komme og hente meg.

Hjemme med injerraen hadde pappa fått det for seg å gjøre alt på innfødt vis, med vasking av hendene i en metallkanneting, og spising av samme fat. Etter en stund, fant jeg ut at dette spising-fra-samme-fat-konseptet ikke var noe for meg, og jeg bestemte meg for å hente meg et fat. På vei bort til kjøkkenet dultet jeg borti metallkannetingen, slik at den veltet og alt såpevannet rant ned mellom kommoden og veggen og ut på gulvet.

Dagens største nedtur var likevel at størstedelen av scenen "vår" var klippet vekk i Lohan-filmen - og at den ikke engang var med i "deleted scenes" :(

Jeg flytter!

Eva og Håkon
Originally uploaded by sunniva.

I dag feiret Andrew (samboeren til Irene) bursdagen sin, ved å invitere et par stk ut på Dollys påfulgt av lærerrevyen. Den var utrolig morsom og anbefales herved... Bor hjemme hos mamma og pappa for tida, så det at jeg både skulle på skolen tidligere i dag og til byen da senere, har gjort at jeg i dag har tilbragt ca 4 timer på bussen. 4 timer! Utrolig mye bortkastet tid, og jeg har funnet ut at jeg ikke orker å bo så usentralt særlig mye lenger. I morgen begynner jeg derfor å flytte tingene mine inn i Eva og Håkons leilighet på Danmarksplass, hvor jeg skal bo nå neste halvår. Det blir kjekt :)

Ankelkul

Da var jeg altså i Norge igjen. Etter å ha vært litt nedfor i går, var jeg på topp igjen i dag, da jeg traff Elsa og Irene igjen på skolen til semesterets første forelesning. Gøy å være på samme skole som søss også. Etter to fritimer gikk vi sammen ned merinobakken (fryktelig bratt og lang sikksakk-bakke mellom våre to universitetsbygninger) til Evas neste forelesning. På vei ned møtte vi på Victor Norman (tidligere statsråd, og lærer på NHH) som kjente meg igjen(!) og slo av en prat med oss. Og mens vi gikk der og småplundret, tråkket jeg skeivt, trynte fremover og vrikket foten. Eva begynte selvsagt å skrattle, og viste heller ingen sympati da jeg ikke klarte å komme meg opp på egenhånd. Svært pinlig situasjon - Welcome to Bergen.

Russisk julefeiring

En kamerat av meg her nede er russisk-kanadisk, og russere har en annen religiøs kalender enn vi. I går var det 1. juledag etter russisk tradisjon, og vår gode venn, Valentin, inviterte meg og tre andre på russisk julefeiring med tre forskjellige russiske retter. Det var veldig godt, og vi hadde det veldig koselig. Fikk også en julepresang: russisk sjokolade. Ellers leser jeg for tida til min siste eksamen, men det er litt vanskelig; jeg har alt for mange andre tanker i hodet... Håper jeg står.

Ferie

Er nå tilbake i Mannheim, etter en helt fantastisk ferie i verdens vakreste land. Feiret hvit jul på Geilo med hele familien, Nicks familie og Lisa, som ble med meg hjem i 11 dager. Med 5 måneder industriby i bagasjen, ble møtet med hjemlandet desto mer pustfrarøvende (...), og jeg ble rent overveldet da jeg kom tilbake til Bergen. Kunne ikke huske at det var SÅ utrolig vakkert, og det til og med i gråvær! Enda bedre var det likevel å se familien igjen. Det nye familiemedlemmet mitt, Elias, var like herlig som beskrivelsene som gikk forut for mitt møtet med ham skulle tilsi, og resten av familien var akkurat som før: kjempeflott stemning, og masse snill mobbing, blant annet etter jeg klarte å sette bilen fast på bunnen av en islagt bakke, beregnet for fotgjengere. Jeg skylder selvsagt på uklar skilting. Også veldig kjekt å treffe vennene mine igjen, men det skal bli godt å catche skikkelig opp igjen (på norsk), når jeg kommer tilbake.

Men, ja... Moroa er over, og det blir nå stort sett kun lesing de nærmeste dagene, frem mot min siste eksamen på tirsdag. Kjipings.