Korrekturlesing

Helt siden jeg var temmelig ung, har jeg vært veldig opptatt av ortografi og grammatikk (har riktignok aldri klart å lære meg kommareglene, men dog). Jeg er av typen som blir skikkelig flau på foredragsholders vegne, dersom slidene inneholder grove feil, og ofte klarer jeg ikke å konsentrere meg om innhold dersom dette er presentert med feilstavede ord eller ulogiske uttrykk. Spesielt én sang vi synger i menigheten har voldt meg mye irritasjon: "Come on, come on, let's tell the world about you!". Altså, hvem synger vi til? Er det meninga at vi skal fortelle om hverandre, eller prøver vi å oppildne Gud til å være med på å formidle hans historie til verden? Verken det ene eller det andre gir spesielt mye mening, og for meg medfører en slik logisk brist at jeg har vanskeligheter med å konsentrere meg om Gud. Dette er like vanskelig når jeg gjentatte ganger i løpet av en sang blir eksponert for ord som "grønnt", "Jeah" eller "offring". Strebenen min etter at alt skal være korrekt, er med andre ord til tider et stort handicap for meg.

Men nok bakgrunnsstoff.

Det jeg ville si var at til og med handicap kan bli brukt til det gode! Pappa har gitt meg det privilegium å være korrekturleser for den ene jobben hans, som driver med personlighetstesting. I dag har jeg derfor lest korrektur på mitt andre dokument. Det er skikkelig gøy, og jeg blir til og med honorert for det! Snakk om flaks!