Lavmåls forbrytere

Alle de som har fulgt med i bloggen min siden februar, og dessuten har veldig god hukommelse, vil ha fått med seg at jeg hver mandag jobber som møtebooker i Acta. Denne mandagen var intet unntak. Etter skolen satte jeg meg derfor på sykkelen min, iført den nye regnbuksa mi til 1999,- kr (har mistet all tillit til 800 kroners-regnbukser), og kjempet meg gjennom øsregnet frem til Mowinckelsgården. Her låste jeg sykkelen forsvarlig inntil et gjerde og gikk tørrbukset inn i jobblokalet, hvor jeg etter å ha spist hønsemiddagen ytte mitt beste i fire timer.

Vel ute i regnet igjen, klar for sykkelturen hjem igjen, oppdaget jeg at sykkelen min manglet sete og setestang. Noe så irriterende! ... Et sete! Hvem stjeler et sykkelsete? Overrasket måtte jeg konstatere at slike mennesker faktisk finnes. Det finnes mennesker som bruker tid på å skru av seter på andre menneskers sykler, og dermed påfører eierne den belastningen det er å ta en ekstra tur til byen for å kjøpe et nytt når vedkommende kunne ha sittet hjemme og hatt en effektiv lesedag - og alt det for å tjene toppen 150 kr!

Delvis stående og delvis sittende på bagasjebrettet, seende helt idiot ut, klarte jeg å sykle hjem igjen i alle fall...